Basisbevilgningen, de såkalte frie midlene, utgjør hoveddelen av de årlige statlige bevilgningene til universiteter og høyskoler. Basisfinansieringen er grunnlaget for alt som gjøres av forskning og undervisning innenfor høyere utdanning i Norge. Systemet er basert på at institusjonene selv fordeler midlene etter lokale hensyn og behov.

Vilkår for god utdanning, som sterke forskningsmiljø, tett oppfølging av studentene, bredde i undervisningstilbud og gode praksisordninger, avhenger av en forutsigbar og betydelig basisbevilgning. Derfor er basisbevilgningen også en grunnleggende forutsetning for å nå de målene Regjeringen selv har satt for norsk høyere utdanning og forskning.

Statsbudsjettet for 2007 innebar et kutt på 1 % i basisbevilgningene. Kuttet ble kalt et ”hvileskjær”, og de fleste regnet med at det ville rettes opp i neste budsjett. Men kuttet i frie midler i basisbevilgningene ble videreført i 2008-budsjettet. De institusjonene som ikke allerede hadde gjort reduksjoner i veiledningstilbud eller antall forelesninger, måtte da gjøre dramatiske kutt. Dette har først og fremst fått konsekvenser for kvaliteten på utdanningstilbudet og institusjonenes evne til å følge opp studentene.

I revidert nasjonalbudsjett 2008 ble det endelig bevilget 143 millioner kroner til basisbevilgninger. En videre økning av basisbevilgningen er studentenes øverste krav til statsbudsjettet 2009, da med helårsvirkning slik at hvileskjæret endelig blir opphevet.